Automatisering uten prosess­forståelse er bare dyrere kaos

Hvorfor snakker «alle» om automasjon akkurat nå? Kostnadsnivået i Norge er høyt, konkurransevilkårene blir tøffere, og mange virksomheter kjenner på behovet for å øke effektiviteten. Automasjon kan være en viktig del av svaret, men den bør sjelden være det første spørsmålet.

Det første spørsmålet bør være: hvilket problem er det egentlig vi skal løse? Kundebehovene setter kravene til prosessen. Sett bort fra forhold som påvirker lagringstid, handler det i praksis om hvor raskt, presist og forutsigbart vi klarer å få produktet fra ordre til levert kunde.

Da hjelper det lite å automatisere én aktivitet dersom resten av flyten fortsatt bremses av flaskehalser, omarbeid, manglende varetilgjengelighet eller variasjon i inn- og utgående varestrømmer.

Den største gevinsten ligger ofte ikke i å gjøre én verdiskapende aktivitet litt raskere, men i å fjerne hindringene som gjør at prosessen ikke flyter. Før man velger løsning, må man derfor forstå prosessen godt nok til å vite hvor automasjon faktisk vil skape verdi.

I logistikk finnes det mange muligheter for å automatisere vareflyten på et lager. Nettopp derfor er det avgjørende å starte med retningen: Hva ønsker virksomheten å oppnå? Hva skaper verdi for kundene? Hvordan skal forretningen se ut om fem år? Og hvilke rotårsaker ligger bak utfordringene man forsøker å løse?

Svarene på disse spørsmålene sier mye om hvilken «medisin» som bør brukes. De sier også noe om hvilken grad av automasjon som er riktig. Behovet for fleksibilitet, variasjon i vareflyt og krav til kapasitet påvirker om løsningen bør være enkel, skalerbar, modulær eller høyt automatisert.

Lagringsautomasjon kan gi store gevinster, men den låser også deler av lagerets fysiske rammer. Man binder kubikkmeter, layout og kapasitet til en bestemt løsning. Derfor må man avklare om hovedmålet er å øke lagringskapasiteten, øke effektiviteten, forbedre leveringspresisjonen, eller en kombinasjon av dette.

Noen ganger kan behovet for mer statisk kapasitet reduseres ved å forbedre den dynamiske kapasiteten. Hvis man klarer å jevne ut variasjonen i vareflyten, redusere feil, fjerne unødvendige aktiviteter og løse flaskehalser, øker gjennomstrømmingen. Da kan lageret håndtere mer volum uten at løsningen nødvendigvis må være å bygge mer kapasitet inn i selve lageret.

For å få kontroll på den dynamiske kapasiteten må man ha kontroll på prosessen. Hvilke aktiviteter består den av? Hvor oppstår venting, feil og dobbeltarbeid? Hva kan forbedres uten automasjon, og hvilke deler av prosessen er modne for å automatiseres?

Automasjon gir ofte høyere effektivitet i aktiviteten den innføres på, men den gir ikke automatisk bedre flyt i hele verdikjeden. Når én flaskehals fjernes, kan neste flaskehals dukke opp et annet sted. Derfor må automasjon vurderes som en del av en helhet. Fra rammebetingelsene for lagerdriften, via flyten på lageret, og helt frem til varen er hos kunden.

Det gjelder ikke bare fysiske lageraktiviteter, men også dokumentflyt, beslutningspunkter og administrative oppgaver rundt vareflyten. Mange prosesser får ekstra aktiviteter for å sikre kvalitet, men ofte ligger forbedringspotensialet i det motsatte: å fjerne eller forenkle aktiviteter som ikke skaper verdi for kunden.

Automasjon må velges med utgangspunkt i flyt, kundeverdi og strategisk retning. Først når man forstår prosessen godt nok, kan man vite om automasjon er riktig løsning, og hvor i prosessen den faktisk vil gi størst effekt.

Skrevet av Henrik Hansen, partner og daglig leder i Lean Logistikk